Oh.... my god.

Dette skal virkelig blogges om gitt !!

Jeg HAR ikke kamera så fuck bilder, men HØR nå;

Ok, ska få to stykker av oss. Ikke tatt i dag da, men det kommer købilder og sånt en annen dag!)

Love ya!

Ok, nå har jeg stirra på skjermen i 15 minutter og vet ikke hvor jeg skal begynne... Smart.

Vel ok, vi dro til Valhall i 13.00 tiden, og det var allerede ganske mye folk... Vi skulle slippes inn klokka 18.00 og da var det bare å sette seg ned i den deilige varme snøen! Der satt vi å hang en stund, til det ble uliiidelig kaldt! Jenny skulle kjøpe kakao, men kom tilbake med et mislykka forsøk på varmt vann med melk i? Noe var det, og det smakte piss, så vi kasta dem rett i snøen.

Jenny ble liksom litt syk så hu reiste hjem en stund og jeg sto igjen i køen for å holde plasser så godt det var mulig. Folk begynte å bli desperate, og dytta oss veggimellom mens vi trøkka oss framover, nærmere dørene. Sto i ca 2 timer og ble most før de begynte å slippe inn litt av mengden av ganga. Og det var bare inn til parkeringsplassen!!! Da vi kom så langt, sto vi å glodde på dørene som vi skulle inn i, i nesten 1 time til sikkert. Har ikke oversikt akkurat.

Vi ble sluppet inn ca 20 minutter senere enn planlagt (mine bein føltes som to store isfjell mens jeg trampa fram), og alle sprang som idioter mot scenen. Jeg var dødsfrustrert for jeg venta på at Jenny skulle ringe. Vi tenkte at det er bedre å bare holde ut og holde plass til oss begge når jeg kommer inn, så jeg torturerte meg selv en god sund til. Jeg sto jo ikke akkurat først i køen, så da jeg kom inn var det allerede ganske full foran scenen. Jeg stilte meg med gjerdet i midten av hallen og venta på telefon. Jenny ringte og sa at køen var 15 mil lang, så jeg tenkte at hu kommer vel ikke inn før imorra..... Men tok bare et kvarter, så så jeg dreadsa komme vandrende! Jeg vinka og hu fikk plass ved siden av meg, FORAN den feite sugga som var sur fordi jeg tok plassen hennes.

Vi sto der en time og da klokka ble 19.30 og bandet skulle gå på, så holdt de fortsatt på å henge opp lysfolk i taket... Vi hørte sååå mye drittmusikk mens vi venta... Og venta... OG VENTA!Bandet var én time forsinka, MEN det gjør ingenting...

Plutselig ble det endelig mørkt... Vi tok tak i hverandres armer og skreik og ble helt skjelvne. Snart kom vi til å se dem. Som vi har venta på i en evighet. En lang evighet. Sånn ca siden SIST de skulle spilt her, men avlyste fordi Bill var så flink å få kreft i halsen. Ok, han fikk ikke kreft, men skit samma.

Da teppet falt og vi hørte introen på 'Noise' raste livet sammen. Beina svikta helt enkelt og tårene bare pressa seg fram. Jeg hadde ikke trodd det skulle bli så stort som det ble. Jeg var ganske sikker på at jeg ikke skulle frike ut som en forelska fjortis, men sånn kan det gå... I did, stort sett. Jeg grein og holdt på, og fikk holde kjeft gjennom store deler av visse sanger for å ikke bryte sammen av glede for tårene bare rant liksom.

Bill finns forresten. Han er ikke et photoshoppa CD-cover fjes. Han fins, på ÅNKLI! Han sto RETT der!... Er litt vanskelig å forklare hele konserten såeh, neitakk. Men det var fantastic. Hvilket show! Hvilken scene! Hvilke folk!!! Tom har lært seg å spille gitar, og de har forstått hva pyroteknikk betyr! Wohoo, full fest ikke sant?? Han kom opp gjennom gulvet på en motorsykkel og vrikka på ræva i sine flotte (ehem...) MC bukse ting. Merkelig klær på mennesket, BUT I DON'T CARE. Han sto likevel o vrikka på en rumpe dekket av svart lær. No problem!

Jeg vet faen ikke hva mer jeg skal skrive om konserten, men det var jo spennende etter konserten også gitt. Vi kom oss ut etter ceveral "ekstranummer", og hadde 16 minutter til bussen gikk... Vi tenkte vi var dømt allerede da, så tok det ganske rolig. Tok en røyk og holdt på å sulte ihjel og legge oss ned å slikke på alle hamburger/kebab papir på bakken. We didn't by the way. Vi gikk å sugla og klagde litt på penger mens vi så på alt som ble solgt av effekter rundt forbi, da vi hørte en mann som ropte "SJUE, SJUE, SJUE, KALAPAKAT, SJUE, SJUE, KALAPAKAT, ONE SECOND, KALAPAKAT, SJUE!!" .... Mens han rygga bakover plassen. Vi sprang etter han mens jeg fiska fram to 20-kroninger og etter en stund med nærmest jaging av mennesket så fikk vi med oss en plakat hver.

Da spotta Jenny en liten 'kiosk' som solgte brus og pølser og alt mulig, og vi fikk angst og ville kjøpe - men 20 kr for en liten brusboks var litt vel dyrt. Vi hadde fortsatt ikke kommet av flekken igrunnen og tenkte nok engang at bussen var en lost cause. Vi gikk i kø nedover veien i bilkaoset, og da vi kom til broa så vi bussen. Den hadde ikke gått enda! Vi løp som faaaen, og Jenny mista jo selvfølgelig mobilen i bakken. Den gikk ifra hverandre og vi plukka opp en bit hver og løp videre. Var rene VM sprinten ned til bussen asså, men vi rakk den faktisk!!

Det var en spennende busstur gitt. Vi var så sultne og gira at vi bare snakka piss! Det var pannekaker på gang hjemme, så vi fikk jo alt mulig ut av den. Ikke vet jeg hvor det kom i fra, eller hvorfor, men vi kom i alle fall frem til at vi skulle spist en pannekake med agurk og ketchup på om vi fikk en... Da vi endelig kom hjem stappa vi oss med brus, vann og pannekaker (uten agurk og ketchup vel og merke)! Det har aldri smakt så godt med vann, i heeele mitt liv!

Nå sitter vi i senga og er meget utslitte, men har egentlig ikke fatta hva som nettopp har skjedd. Vi fikk filma litt crappy saker med mobilen, så er nok ikke no suksess å legge ut det her... Men jeg har en liten eyecandy til dere uansett (jaaa, det er så mange som leser denne bloggen som oppdateres 5 ganger i døgnet.).

TOKIO HOTEL - WORLD BEHIND MY WALL