Allright. Hva gjør man nå'a?? Vi tenkte å stikke til byen i dag for å snike oss inn på en konsert til. Jeg satt å glodde på internett om det fantes billetter igjen, og jammen fant jeg ikke en side hvor desolgte billetter for 150 kr stk, STÅPLASS!? Jovisst faen gjorde jeg det! Jeg stressa rundt som en idiot og fikk låne 300 kr av kjære Tina så jeg og Jonathan skulle komme på konsert!
Vi bestilte, og Jonathan ringte dem for å bestemme tid og sted for avhenting. Vi tok bussen til byen og spiste litt mat før vi gikk å møtte Tina ved Scandinavium. Det var store skilt overalt med stor lysende tekst "TOKIO HOTEL, LIVE SCANDINAVIUM TONIGHT!", skikkelig Las Vegas greier på gang asså :P Vi henta penger hos Tina og sprang til trikken. Vi tok den feil vei først og gikk av for å bytte. Vi kom ut til Hisingen, for billettene skulle hentes i Ögontröstgatan! Hvaaaaa er det for et flott navn da? Ok, vi tenkte at det er vel ikkeno problem det da, og begynte å gå... Stoppa på en kiosk og spurte der, men det hjalp ikkeno serlig. Var like lost da vi kom ut uansett. Klokka var allerede langt over 17.00, da vi egentlig skulle hentet billettene. Vi var lost, og vi frøys som faen. Vi spurte alle mulige mennesker uten at noenting hjalp oss videre.
Da vi var på nippet til å gi opp og bare dra hjem, ringte mobilen min. Det var han med billettene! Etter 18 minutter hadde Jonathan fått beskrivelse via telefon og vi fant inngangen. Vi betalte og han gav oss til og med en øl hver for alt bryet!! Han gav oss beskrivelse til buss, og vi gikk til busstoppet. Der sto en gammel dame som vi prata litt med mens vi venta. Klokka var faktisk 19.00 da... Man begynte å få litt småpanikk, og i samme sekund som bussen kom inn, ringte billettmannen igjen, han kom med bilen og vi fikk sitte på helt til Scandinavium!
Vi bare så hele køen, som gikk rundt halve bygget og fikk litt angst tendenser igjen. Men vi gikk og gikk og gikk til vi endelig kom til bakerste del av køen. Vi begynte allerede og smøre oss med tålmodighet, for i Oslo tok det no så inn i helvete med tid å slippe inn folk... Men det gikk faktisk ganske fort! Køinga var nok over på ca 10 minutter. Vi kom inn og så forskremmelig lite folk inne i hallen... Det var en hel del som satt på tribunen da, og hele 'golden circle' var allerede full da vi kom inn.
Vi stilte oss på ca samme plass som jeg sto i Oslo, bare nærmere midten, og nærmere Bill! Hæhæ! Bandet var for seine, langt over en time for seine faktisk, så vi satt på gulvet en stund.. Men du kan tro jeg spratt opp som en springfjær da lysene slukket! Jeg stirra på scenen og venta på at teppet skulle forsvinne, og showet begynne! Jonathan ble positivt overraska over åpningen og syns det var dritkult! *Stolt* De kjørte i gang og det var like spennende og magiskt som for 2 dager siden!
Det eneste som var litt synd var at de virket litt slappere enn de var i Oslo. Det så ikke ut som de hadde det like gøy, som i gode gamle Norge. Alt gikk liksom helt automatiskt, og var ikke mye følelse i noe Bill sa i dag egentlig... Han bare sa det han 'måtte si' / har 'øvd inn'... Det var mye som var merkelig i dag, lysene var dårlig timet, gitaren til Tom fucka opp, og Bills drakt var mest sannsynlig tom for batteri, for skulderlysene blinka i en forferdelig merkelig Utakt med musikken. Kan aldri tro at det var meningen... Han sang feil også minst én gang som jeg virkelig la merke til...
U-AN-SETT, så syns jeg det var veldig bra, og nesten helt ubegripelig at jeg fikk se dem en gang til!! TAKK for at jeg bor i Gøteborg sier jeg bare! Hoho!
Vi bestilte, og Jonathan ringte dem for å bestemme tid og sted for avhenting. Vi tok bussen til byen og spiste litt mat før vi gikk å møtte Tina ved Scandinavium. Det var store skilt overalt med stor lysende tekst "TOKIO HOTEL, LIVE SCANDINAVIUM TONIGHT!", skikkelig Las Vegas greier på gang asså :P Vi henta penger hos Tina og sprang til trikken. Vi tok den feil vei først og gikk av for å bytte. Vi kom ut til Hisingen, for billettene skulle hentes i Ögontröstgatan! Hvaaaaa er det for et flott navn da? Ok, vi tenkte at det er vel ikkeno problem det da, og begynte å gå... Stoppa på en kiosk og spurte der, men det hjalp ikkeno serlig. Var like lost da vi kom ut uansett. Klokka var allerede langt over 17.00, da vi egentlig skulle hentet billettene. Vi var lost, og vi frøys som faen. Vi spurte alle mulige mennesker uten at noenting hjalp oss videre.
Da vi var på nippet til å gi opp og bare dra hjem, ringte mobilen min. Det var han med billettene! Etter 18 minutter hadde Jonathan fått beskrivelse via telefon og vi fant inngangen. Vi betalte og han gav oss til og med en øl hver for alt bryet!! Han gav oss beskrivelse til buss, og vi gikk til busstoppet. Der sto en gammel dame som vi prata litt med mens vi venta. Klokka var faktisk 19.00 da... Man begynte å få litt småpanikk, og i samme sekund som bussen kom inn, ringte billettmannen igjen, han kom med bilen og vi fikk sitte på helt til Scandinavium!
Vi bare så hele køen, som gikk rundt halve bygget og fikk litt angst tendenser igjen. Men vi gikk og gikk og gikk til vi endelig kom til bakerste del av køen. Vi begynte allerede og smøre oss med tålmodighet, for i Oslo tok det no så inn i helvete med tid å slippe inn folk... Men det gikk faktisk ganske fort! Køinga var nok over på ca 10 minutter. Vi kom inn og så forskremmelig lite folk inne i hallen... Det var en hel del som satt på tribunen da, og hele 'golden circle' var allerede full da vi kom inn.
Vi stilte oss på ca samme plass som jeg sto i Oslo, bare nærmere midten, og nærmere Bill! Hæhæ! Bandet var for seine, langt over en time for seine faktisk, så vi satt på gulvet en stund.. Men du kan tro jeg spratt opp som en springfjær da lysene slukket! Jeg stirra på scenen og venta på at teppet skulle forsvinne, og showet begynne! Jonathan ble positivt overraska over åpningen og syns det var dritkult! *Stolt* De kjørte i gang og det var like spennende og magiskt som for 2 dager siden!
Det eneste som var litt synd var at de virket litt slappere enn de var i Oslo. Det så ikke ut som de hadde det like gøy, som i gode gamle Norge. Alt gikk liksom helt automatiskt, og var ikke mye følelse i noe Bill sa i dag egentlig... Han bare sa det han 'måtte si' / har 'øvd inn'... Det var mye som var merkelig i dag, lysene var dårlig timet, gitaren til Tom fucka opp, og Bills drakt var mest sannsynlig tom for batteri, for skulderlysene blinka i en forferdelig merkelig Utakt med musikken. Kan aldri tro at det var meningen... Han sang feil også minst én gang som jeg virkelig la merke til...
U-AN-SETT, så syns jeg det var veldig bra, og nesten helt ubegripelig at jeg fikk se dem en gang til!! TAKK for at jeg bor i Gøteborg sier jeg bare! Hoho!
Etter konserten dro vi våre såre og kalde ben ut av arena'n etter å ha snakka med Tina litt - slengte oss på første og beste buss til Älvängen. Deilig å SITTE ned!
Og nå sitter jeg her og blogger om dagens opplevelse for dere. Ny Eyecandy:
TOKIO HOTEL - AUTOMATIC
1 kommentar:
hahaha, hores ut som en fantastisk kveld. drakta blinka ikke som den skulle, feil-synging... blir det bedre enn det lissom?
haha, neida. men det er bra dere kosa dere ^^
loveyoumissyou <3
Legg inn en kommentar