WTF

Hva faen er problemet til NSB da?!

Det går ikke å bestille blletter online, og det forhindrer jo en hel del saker og ting! Det skjedde sist vi skulle ned også! Jævla idioter, FIKS DET SOMETIME?!

Ekstase, much?

Allright. Hva gjør man nå'a?? Vi tenkte å stikke til byen i dag for å snike oss inn på en konsert til. Jeg satt å glodde på internett om det fantes billetter igjen, og jammen fant jeg ikke en side hvor desolgte billetter for 150 kr stk, STÅPLASS!? Jovisst faen gjorde jeg det! Jeg stressa rundt som en idiot og fikk låne 300 kr av kjære Tina så jeg og Jonathan skulle komme på konsert!

Vi bestilte, og Jonathan ringte dem for å bestemme tid og sted for avhenting. Vi tok bussen til byen og spiste litt mat før vi gikk å møtte Tina ved Scandinavium. Det var store skilt overalt med stor lysende tekst "TOKIO HOTEL, LIVE SCANDINAVIUM TONIGHT!", skikkelig Las Vegas greier på gang asså :P Vi henta penger hos Tina og sprang til trikken. Vi tok den feil vei først og gikk av for å bytte. Vi kom ut til Hisingen, for billettene skulle hentes i Ögontröstgatan! Hvaaaaa er det for et flott navn da? Ok, vi tenkte at det er vel ikkeno problem det da, og begynte å gå... Stoppa på en kiosk og spurte der, men det hjalp ikkeno serlig. Var like lost da vi kom ut uansett. Klokka var allerede langt over 17.00, da vi egentlig skulle hentet billettene. Vi var lost, og vi frøys som faen. Vi spurte alle mulige mennesker uten at noenting hjalp oss videre.

Da vi var på nippet til å gi opp og bare dra hjem, ringte mobilen min. Det var han med billettene! Etter 18 minutter hadde Jonathan fått beskrivelse via telefon og vi fant inngangen. Vi betalte og han gav oss til og med en øl hver for alt bryet!! Han gav oss beskrivelse til buss, og vi gikk til busstoppet. Der sto en gammel dame som vi prata litt med mens vi venta. Klokka var faktisk 19.00 da... Man begynte å få litt småpanikk, og i samme sekund som bussen kom inn, ringte billettmannen igjen, han kom med bilen og vi fikk sitte på helt til Scandinavium!

Vi bare så hele køen, som gikk rundt halve bygget og fikk litt angst tendenser igjen. Men vi gikk og gikk og gikk til vi endelig kom til bakerste del av køen. Vi begynte allerede og smøre oss med tålmodighet, for i Oslo tok det no så inn i helvete med tid å slippe inn folk... Men det gikk faktisk ganske fort! Køinga var nok over på ca 10 minutter. Vi kom inn og så forskremmelig lite folk inne i hallen... Det var en hel del som satt på tribunen da, og hele 'golden circle' var allerede full da vi kom inn.

Vi stilte oss på ca samme plass som jeg sto i Oslo, bare nærmere midten, og nærmere Bill! Hæhæ! Bandet var for seine, langt over en time for seine faktisk, så vi satt på gulvet en stund.. Men du kan tro jeg spratt opp som en springfjær da lysene slukket! Jeg stirra på scenen og venta på at teppet skulle forsvinne, og showet begynne! Jonathan ble positivt overraska over åpningen og syns det var dritkult! *Stolt* De kjørte i gang og det var like spennende og magiskt som for 2 dager siden!

Det eneste som var litt synd var at de virket litt slappere enn de var i Oslo. Det så ikke ut som de hadde det like gøy, som i gode gamle Norge. Alt gikk liksom helt automatiskt, og var ikke mye følelse i noe Bill sa i dag egentlig... Han bare sa det han 'måtte si' / har 'øvd inn'... Det var mye som var merkelig i dag, lysene var dårlig timet, gitaren til Tom fucka opp, og Bills drakt var mest sannsynlig tom for batteri, for skulderlysene blinka i en forferdelig merkelig Utakt med musikken. Kan aldri tro at det var meningen... Han sang feil også minst én gang som jeg virkelig la merke til...

U-AN-SETT, så syns jeg det var veldig bra, og nesten helt ubegripelig at jeg fikk se dem en gang til!! TAKK for at jeg bor i Gøteborg sier jeg bare! Hoho!

Etter konserten dro vi våre såre og kalde ben ut av arena'n etter å ha snakka med Tina litt - slengte oss på første og beste buss til Älvängen. Deilig å SITTE ned!

Og nå sitter jeg her og blogger om dagens opplevelse for dere. Ny Eyecandy:

TOKIO HOTEL - AUTOMATIC

Here we go again!

Da stikker man til byen igjen. Er tilbake i Gøteborg da om noen lurte på det.

Wish me luck!

I'm gonna hunt 'em down.

Oh.... my god.

Dette skal virkelig blogges om gitt !!

Jeg HAR ikke kamera så fuck bilder, men HØR nå;

Ok, ska få to stykker av oss. Ikke tatt i dag da, men det kommer købilder og sånt en annen dag!)

Love ya!

Ok, nå har jeg stirra på skjermen i 15 minutter og vet ikke hvor jeg skal begynne... Smart.

Vel ok, vi dro til Valhall i 13.00 tiden, og det var allerede ganske mye folk... Vi skulle slippes inn klokka 18.00 og da var det bare å sette seg ned i den deilige varme snøen! Der satt vi å hang en stund, til det ble uliiidelig kaldt! Jenny skulle kjøpe kakao, men kom tilbake med et mislykka forsøk på varmt vann med melk i? Noe var det, og det smakte piss, så vi kasta dem rett i snøen.

Jenny ble liksom litt syk så hu reiste hjem en stund og jeg sto igjen i køen for å holde plasser så godt det var mulig. Folk begynte å bli desperate, og dytta oss veggimellom mens vi trøkka oss framover, nærmere dørene. Sto i ca 2 timer og ble most før de begynte å slippe inn litt av mengden av ganga. Og det var bare inn til parkeringsplassen!!! Da vi kom så langt, sto vi å glodde på dørene som vi skulle inn i, i nesten 1 time til sikkert. Har ikke oversikt akkurat.

Vi ble sluppet inn ca 20 minutter senere enn planlagt (mine bein føltes som to store isfjell mens jeg trampa fram), og alle sprang som idioter mot scenen. Jeg var dødsfrustrert for jeg venta på at Jenny skulle ringe. Vi tenkte at det er bedre å bare holde ut og holde plass til oss begge når jeg kommer inn, så jeg torturerte meg selv en god sund til. Jeg sto jo ikke akkurat først i køen, så da jeg kom inn var det allerede ganske full foran scenen. Jeg stilte meg med gjerdet i midten av hallen og venta på telefon. Jenny ringte og sa at køen var 15 mil lang, så jeg tenkte at hu kommer vel ikke inn før imorra..... Men tok bare et kvarter, så så jeg dreadsa komme vandrende! Jeg vinka og hu fikk plass ved siden av meg, FORAN den feite sugga som var sur fordi jeg tok plassen hennes.

Vi sto der en time og da klokka ble 19.30 og bandet skulle gå på, så holdt de fortsatt på å henge opp lysfolk i taket... Vi hørte sååå mye drittmusikk mens vi venta... Og venta... OG VENTA!Bandet var én time forsinka, MEN det gjør ingenting...

Plutselig ble det endelig mørkt... Vi tok tak i hverandres armer og skreik og ble helt skjelvne. Snart kom vi til å se dem. Som vi har venta på i en evighet. En lang evighet. Sånn ca siden SIST de skulle spilt her, men avlyste fordi Bill var så flink å få kreft i halsen. Ok, han fikk ikke kreft, men skit samma.

Da teppet falt og vi hørte introen på 'Noise' raste livet sammen. Beina svikta helt enkelt og tårene bare pressa seg fram. Jeg hadde ikke trodd det skulle bli så stort som det ble. Jeg var ganske sikker på at jeg ikke skulle frike ut som en forelska fjortis, men sånn kan det gå... I did, stort sett. Jeg grein og holdt på, og fikk holde kjeft gjennom store deler av visse sanger for å ikke bryte sammen av glede for tårene bare rant liksom.

Bill finns forresten. Han er ikke et photoshoppa CD-cover fjes. Han fins, på ÅNKLI! Han sto RETT der!... Er litt vanskelig å forklare hele konserten såeh, neitakk. Men det var fantastic. Hvilket show! Hvilken scene! Hvilke folk!!! Tom har lært seg å spille gitar, og de har forstått hva pyroteknikk betyr! Wohoo, full fest ikke sant?? Han kom opp gjennom gulvet på en motorsykkel og vrikka på ræva i sine flotte (ehem...) MC bukse ting. Merkelig klær på mennesket, BUT I DON'T CARE. Han sto likevel o vrikka på en rumpe dekket av svart lær. No problem!

Jeg vet faen ikke hva mer jeg skal skrive om konserten, men det var jo spennende etter konserten også gitt. Vi kom oss ut etter ceveral "ekstranummer", og hadde 16 minutter til bussen gikk... Vi tenkte vi var dømt allerede da, så tok det ganske rolig. Tok en røyk og holdt på å sulte ihjel og legge oss ned å slikke på alle hamburger/kebab papir på bakken. We didn't by the way. Vi gikk å sugla og klagde litt på penger mens vi så på alt som ble solgt av effekter rundt forbi, da vi hørte en mann som ropte "SJUE, SJUE, SJUE, KALAPAKAT, SJUE, SJUE, KALAPAKAT, ONE SECOND, KALAPAKAT, SJUE!!" .... Mens han rygga bakover plassen. Vi sprang etter han mens jeg fiska fram to 20-kroninger og etter en stund med nærmest jaging av mennesket så fikk vi med oss en plakat hver.

Da spotta Jenny en liten 'kiosk' som solgte brus og pølser og alt mulig, og vi fikk angst og ville kjøpe - men 20 kr for en liten brusboks var litt vel dyrt. Vi hadde fortsatt ikke kommet av flekken igrunnen og tenkte nok engang at bussen var en lost cause. Vi gikk i kø nedover veien i bilkaoset, og da vi kom til broa så vi bussen. Den hadde ikke gått enda! Vi løp som faaaen, og Jenny mista jo selvfølgelig mobilen i bakken. Den gikk ifra hverandre og vi plukka opp en bit hver og løp videre. Var rene VM sprinten ned til bussen asså, men vi rakk den faktisk!!

Det var en spennende busstur gitt. Vi var så sultne og gira at vi bare snakka piss! Det var pannekaker på gang hjemme, så vi fikk jo alt mulig ut av den. Ikke vet jeg hvor det kom i fra, eller hvorfor, men vi kom i alle fall frem til at vi skulle spist en pannekake med agurk og ketchup på om vi fikk en... Da vi endelig kom hjem stappa vi oss med brus, vann og pannekaker (uten agurk og ketchup vel og merke)! Det har aldri smakt så godt med vann, i heeele mitt liv!

Nå sitter vi i senga og er meget utslitte, men har egentlig ikke fatta hva som nettopp har skjedd. Vi fikk filma litt crappy saker med mobilen, så er nok ikke no suksess å legge ut det her... Men jeg har en liten eyecandy til dere uansett (jaaa, det er så mange som leser denne bloggen som oppdateres 5 ganger i døgnet.).

TOKIO HOTEL - WORLD BEHIND MY WALL

ER'KE DET BRA DA?!

Gal og våt!