Galskap!

Jah! Det MÅ være det beste ordet for å beskrive tilstanden i den leiligheten her... Ta denne historien for eksempel:

I går... Fuglen min Nikki er en veldig bråkete herre, og vi fant ut at han kanskje vil ha en kompis... Da begynte helvete, slang pengesedler på bordet og ble enige om å kjøpe en kompis til Nikki. Sooom sku hete Vince. En hvit en så klart. Jeg så på klokka og sa "bussen går om 3 minutter!" Vi slang på oss sko og jakker og løp!! Hahah! Vi rakk bussen, kom til byen, inn i Dyrebutikken... Mamma ble forelska i kaninene da, mens jeg sto å så på fuglene. Det var to lyse unger der inne, de var visstnok søsken. Den ene var hvit og den andre var lyyys lys blå. Den hvite var størst, men så veldig pjuskete ut. Vi snakka litt om det, og tok den lyseblå! Vi kjøpte noen nye ting også. Babymat til Vince, ny matskål, kalkstein og annat skit..

Så var'e å få fuglungen oppi boksen, og pakke den inn i lomma på Untouchables genseren min! Det var kaldt og det blåste som fan, så jeg holdt godt rundt den lille pappboksen hele veien hjem.

Jeg vaska buret, blanda babymaten og slapp Vince inn til Nikki som så meget mellomfornøyd ut.

Han kjefta og hakka etter ungen, men det gikk over etter bare et par timer. Da satt de ved siden av hverande på den øverste pinnen og kvitret, og kjeftet! Jeg mistenker egetlig at Nikki er litt forelska i den nye prektige skapningen. Han har pussa fjæra i hele gårkveld, og sitter helt oppi Vince hele tida. Danser rundt inni der og viser seg fram haha! Jeg tok dem i å kline i går... Snur meg mot buret, midt på natta og der står de med tunga i halsen på hverandre. Fugler er fan ikke normale. Menmen, de er nå søte! Nikki & Vince - i bur. Høres det ikke flott ut? haha :D

Her er meg med Nikki på röven, 2 dager før Vince kom.

Det at han absolutt sku smake på kattemat, er jo bevis nok på at fugler ikke ER normale.